Den siste uken har vært seig. På så mange måter. Hjemmekontor, masse permitteringer, stigende smittetall, lockdown. Og valg. Valg i USA. Det var seigpining fra før det startet. Tenners gnissel, tre tusen ganger på «refresh». Refresh. Refresh. Refresh. Men så i går. Endelig er det sikkert. Biden vinner. Kamala Harris vinner. Vi vinner.
Men viktigst av alt. Trump taper. Og i dag er det sol. Jeg har kjøpt hus på Tåsen med en jeg elsker og det kommer en vaksine. Og snart blir det hverdag igjen.
Rett før helgen ble hele det norske folk brått kastet inn i en felles, livsviktig dugnad. Dugnaden er i igangsatt for at vi skal komme ut av denne prekære situasjonen som et relativt helt og velfungerende samfunn. Da må vi alle ta i ett eller kanskje også flere tak.
Som de fleste andre i ikke-samfunnskritiske stillinger er jeg beordret til hjemmekontor. Og torsdag 12.03. kl 18:00 fikk vi vite at alle skoler og barnehager i hele landet er stengt. Kun barn som har forsørgere som er i samfunnskritiske roller og barn med særskilte behov får tilbud om pass i form av skole og barnehage i små grupper.
Dette er, som vi alle har lest, en del av den største inngripen staten Norge har iverksatt i fredstid. Det vil si at de aller fleste av oss aldri har opplevd noe lignende.
Det er skremmende, men også betryggende. Skremmende, fordi det er altomfattende, nytt og voldsomt. Betryggende fordi vi bor i et land hvor staten er sterk på en god måte, og vi har økonomi og ressurser til å faktisk gjennomføre dette. Men vi må, som nevnt, bidra selv.
Så tilbake til dette med hjemmekontor og hjemmeskole.
Hjemmekontor har de fleste av oss noe befatning med, men hjemmeskole er nytt. Og kombinasjonen mange av oss står i, hvor vi må jobbe ekstra hardt for at bedriften skal overleve denne enorme krisen, samtidig som vi skal ta ansvar for våre barns videre opplæring er en hard nøtt å knekke for de fleste av oss.
Jeg har brukt deler av helgen til å tenke på hvordan jeg kan løse dette, spesielt siden jeg deler ansvar for barna mine, på syv og ti år, 50/50 med faren. Det vil si at jeg annenhver uke er alene med barna.
Her er min tentative plan for de kommende ukene (og kanskje månedene):
Snakke med barna om hvor viktig det er at vi alle bidrar i denne tiden. Jeg mener at barna har rett til å være involvert og informert, men jeg tilpasser selvsagt hva jeg sier. UNICEF har retningslinjer for dette. Les mer om det her. Jeg vil passe på å lytte til hva barna selv har behov for, og prøve å tilpasse opplegget til noe som fungerer for oss alle.
Lage faste rutiner. Stå opp til samme tid hver dag, ta morgenstell, starte dagen, spise middag til fast tid og legge oss til fast tid.
Følge undervisningsopplegget fra skolen, men tilpasse det våre dager og behov samtidig som jeg passer på at vi får luft og bevegelse i løpet av dagen. Jeg kommer til å lage en ukeplan og presentere for barna, den baserer jeg på maler jeg har funnet på nett laget av lærere og andre med erfaring med hjemmeskolering (se lenker nederst). Når jeg skriver at vi skal lufte oss, mener jeg at vi lufter oss for oss selv, ikke sammen med venner.
Sosialisere barna (og meg selv). Lage faste avtaler om å møtes via video. Hjelpe barna til å få en god rutine på å holde kontakt med venner i løpet av dagen. Lufte tanker, frustrasjoner og dele erfaringer med venner, kollegaer og andre via digitale kanaler i løpet av dagen.
Planlegge noe hyggelig å gjøre sammen hver dag, og gjerne lage små premier i løpet av dagen. For eksempel å spille på iPad eller noe annet barna digger hvis de gjør det vi har avtalt.
Hjelpe de som trenger det. Ta kontakt med de rundt meg som trenger det, handle for de som sitter i karantene og ellers bidra der der vi kan, uten å utsette oss selv eller andre for smittefare.
Huske på at dette er midlertidig. Hvis alle bidrar blir dette midlertidig, og det håper jeg virkelig vi alle gjør. Det betyr at jeg kommer til å gjøre mitt beste for å følge opp barna med skolearbeidet, men jeg kommer også til å gi jernet for å beholde arbeidsplassen min. Det betyr at barna kanskje kommer til å gå i pysj hele dagen noen ganger, og ha litt mer skjermtid enn jeg ønsker meg. Men det går bra. Vi må bare stå i det sammen, så vi kommer ut av dette i en del.
Konkrete tips til faglige aktiviteter:
Inn under faglig faller særlig fagene matte, norsk, engelsk, KRLE og naturfag:
oppgavene fra skolen
NRK skole
Aftenposten junior
se og anmelde filmer/spill
Duolingo
dyreprogrammer
lydbok
skrive dagbok
Orden:
vaske og følge regler
sortere leker, lage lapper til lekekasser
Kreativt:
spille instrument
synge
danse til musikk
Spotify, tik tok, just dance
streame konsert
lage mat (også matte)
spille spill
leke
hobbyverksted
male/tegne
teater/mimeleken/dukketeater
tryllekunst
Stilletid:
lese
pusle
tegne
Mosjon:
leke/spille ute
tur/pokemon
dans og yoga
treningsopplegg på nett
Sosialt:
facetime med venner
spille på nett med venner
chat på mobil
Jeg har funnet inspirasjon til timeplan, gjennomføring og generell overlevelse her —–>
NESCA ( Neuropsychology & Education Services for Children & Adolescents) har noen gode tips og triks her.
Denne er også fra NESCA , postet av sønnen til en Covid-smittet kendis (Tom Hanks):
Generelt tenker jeg at jeg skal prøve å ikke ha dårlig samvittighet om jeg ikke får til alt over, og at jeg skal være rask på labben med å ta kontakt med lærerne til barna om ikke alt går etter planen. Tar gjerne i mot innspill og tanker.
Der jeg (og barna halvparten av tiden) bor nå er det marginalt med kjøkkenoppbevaringsmuligheter.
På vei til årets første og eneste tur i nedoverskibakken traktet jeg kaffe.
Kaffen skulle med i den termosen jeg har. Den har to lokk. Ett sånn vippelokk for bruk i nærheten av hjemmet. Og en skrukork. Den bor mange steder. Denne gangen rett ved den nyslipte Victorinoxen, fra det tidligere samlivet.